Et monument for en ny tid
Midgardsormen representerer i vår gammelnordiske tradisjon de heftigste ting - avkom av Loke og Angerboda, bror av Fenrisulven og Hel - lå den rundt vår verden og bet seg selv i halen. Når den slipper halen sin og beveger seg inn i verden begynner Ragnarok.
I det storstilte slaget som bryter ut når Ragnarok starter, dreper gudene hverandre. Æsene og Jotnene; de to gudeslektene, står mot hverandre og tilintetgjør hverandre. Midgardsormen skal drepe Tor; den sterkeste av gudene, og verden, som vi kjenner den, skal gå under. I tillegg inntreffer et antall fryktelige naturkatastrofer som fører til at verden synker i havet.
Voluspå forteller oss i et par strofer hvordan Ragnarok kun er enden på verden slik vi kjenner den i dag; om hvordan en ny og bedre verden skal komme etterpå. I denne nye verden som skal «stige opp» finnes ikke gudene; de har jo utslettet hverandre, og kun rettskafne mennesker skal befolke denne nye verden som omtales med navnet «Vidblaain». Så sier Volven at Balder og hans blinde bror Hod - som ble lurt av Loke til å drepe Balder og så urettferdig straffet med døden for det, kommer tilbake. Og dette begynner den nye tiden der skjønnhet verdsettes og vold og misunnelse er tatt fra oss.
Det heftigste av det heftige - men hva skjer etter dette?
«Jeg ville lage en skulptur som kunne stå som symbol for hvordan vi som mennesker må være villige til å ofre overbevisningene våre og gi slipp på det vi har for å oppnå det vi virkelig ønsker, nemlig å leve i rettferdighet, ærlighet og kjærlighet. Samtidig er Ormen også en imponerende, intrigerende og fascinerende figur - og jeg setter enormt stor pris på at mennesker ser på den som akkurat dette også, for min rolle er ikke å fortelle noen hvordan de hverken må leve sine liv eller oppleve min kunst.»
Fra blokk til skulptur